Noen hunnkjønn hopper fra et forhold til det neste. Jeg er ikke en leter etter å få meg en mann, etter å ha vært singel  noen år har jeg opplevd mange forskjellige personer.  I dag så forteller jeg om pengemannen.

Vi jobbet på samme sted. Han var høyt lønnet og hadde vel vært ungkar lenge. Han kom stadig innom kontoret og som den sosiale personen jeg er, så pratet jeg med han på samme måte som andre. Han var interessert i bl.a. motorsykler. Det var ikke akkurat jeg, null peil men kikket på nettet og Honda Goldwing så jo fin ut, og var mer lik en bil. Så jo mest på nettet for å finne noe å prate med han om. En uke etter hadde han kjøpt Honda Goldwing, men det var nok noe han kanskje hadde tenkt på lenge….

Jeg ble invitert med på kjøreturer, og fikk sett mange bilder fra mc-treff. Takket nei. Er det noe som ikke interesserte meg var det vel det, men høflig og sosial så snakket jeg med han, men sa ifra at nei det der er nok ikke meg iallefall ikke nå.

Så spurte han meg hva slags biler jeg likte. Jeg svarte at den eldgamle Mercedesen som var min første bil  en gang, holdt jo godt lenge utover forventet levetid. Da kjøpte han Mercedes cabriolet! Skramlekassa mi var på verksted da, og jeg fikk stadig tilbud om at han kunne kjøre meg hjem Jeg ble til tider lei, men han var jo snill og satt av og til på. Jeg klaget over å måtte sitte å cabriolet for det lange håret mitt blåste foran øynene hele tida.

Jeg var ikke forelsket i han, men det var han antageligvis tidlig i meg. Han sa aldri noe om det, men han kom på besøk med twist osv hjem når gutta var der, han ville bli kjent med venninna mi og bli med på kaffebesøk der.

Han tilbød meg cruise, jeg sa det går ikke pga barna, Han ville gjerne kjøpe ny Mercedes til meg. Jeg svarte, slutt å tull.  Han sa aldri han var glad i meg, derfor kunne jeg ikke avvise han heller, vi var jo bare venner. Gode venner er greit å ha,

En kveld vi var hos venninna mi, som er nordlending (og dere her skjønner jo hvordan nordlendinger er, dvs herlig ærlige), så sa hun til han, når jeg var ute, at han burde fortelle det til meg hvis han var glad i meg. Jeg var jo frustrert, for ikke var jeg forelska i han, vi var jo venner og ikke lett å si at han ikke behøvde å kjøpe ting til seg selv pga at jeg sa at det så ok ut ifra nettet. Når han spurte meg hva slags hus jeg ønsket meg så holdt jeg kjeft. Men vennina mi, nordlendingen , sa at hvis han mente noe med meg så burde han si ifra.

Da tok han affære,  Netse gang jeg gikk opp til 2 etasje på do, så løp han etter meg, rev meg i beina og sa VOFF, VOFF, VOFF!!! Jeg satte meg ned, og han fortsatte med VOFF, VOFF, VOFF og han strøk meg over leggene og sa at han ville ha meg.

Jeg synes hele greia var pinlig og sa at det her må vi snakke om en annen dag. Jeg holdt meg på mer enn fem armlengders avstand fra han etterpå. Snart sluttet han i den jobben og fikk ny, men han ringte stadig for å fortelle hvor gode bonuser han hadde.

Så for meg hjelper ikke penger! Kanskje jeg var dum som var grei og høflig. Jeg tok aldri imot noe dyrt, og venn vil jeg gjerne være, så det var greit han begynte å bjeffe, da var det stopp….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende