Når en har kjørt bil i mange nok år og skal øvelseskjøre med sønn så føler en seg jo trygg på hvordan dette skal gjøres. Første tanke er iallefall og ikke huie, skrike og kjefte som min far når vi skulle øvelseskjøre første gang på rett strekning, han trodde hele tiden jeg skulle kjøre ut av veien.

Intensjonen er dermed god. Stor parkeringsplass, med bare en bil. Kjøre rundt og rundt. Stoppe, starte, kjøre rundt. 1 km til neste store parkeringsplass utenfor kirke. Ut på veg, hjelp, guttlarven må da kjøre utenfor den hvite stripa. Klamrer meg fast og svetten siler.. 

- Du kjører av vegen, prøver jeg og si( uten å skrike), bilen ser ut fra min side som er utenfor den hele tida.

- Neida mamma, dette går fint, hvorfor klamrer du deg så hardt fast i armlenet og svetter?

Etter flere turer opp og ned,  innser  jeg at kanskje sidelnja på vegen kan se anderledes ut fra passasjersiden enn førersiden. Vi kjører til og med på veg i 60-sone, men hver gang han møter bil er han over den hvite streken, jeg vet det og hyler: legg deg inn! Men får fortsatt beskjed om å slappe av, han har kontroll. Jeg prøver å tenke på gode råd om hyggelige øvelseskjøringer osv, og tenker om alt jeg kan om psykologi og pedagogikk har forsvunnet ut av hodet.

Etter flere nervepirrende øveleskjøringsturer, er det bedre og prøve mere traffikale strøk. Det går noe bedre, vegene er bredere og jeg ikke så redd., men giring og overblikk er ikke lett. Både gire, blinke og ha overblikk i rundkjøring går ikke samtidig. Men vi klarer det sammen, by og trafikklys går og greit.

Men vi har et stort problem, hvordan skal jeg lære guttelarven å finne gripepunktet mellom clutchen og gassen. Bakkestart er umulig, han klarer det ikke. Bilen hopper og stopper. Jeg sier ta det med ro, han prøver og prøver. I dag hadde vi halve byen i kø bak oss, jeg løp til slutt rundt bilen og tok over.

Vi har prøvd oss på veger uten mye trafikk også, men han klarer ikke å få start på den i oppoverbakke, ikke søren. Og jeg klarer ikke å beskrive det nærmere enn å ta clutchen sakte ut og litt gass inn.

Vi har hatt flere turer til, men er det en ting jeg ikke klarer å forklare guttepoden er å finne gripepunktet, hvor er det?. Jeg gjør jo det helt automatisk jeg.

Så her er det både nerver og spenning i ferietiden :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende